Å definere dette begrepet, vet jeg ikke helt om jeg kommer til å lykkes med. Jeg skriver her noen ord eller refleksjoner kanskje, samt litt info om utdannelsen til ridelærer i integrert ridning i Christina Drangels regi.

Ridning er til for å fremme samarbeidet og kommunikasjonen mellom to individer, integrere de to i det fysiske like mye som det mentale arbeidet vi utgjør sammen. Hesten er vår rettleder, vårt materiale, vår samarbeidspartner, vårt anker og ridningen får ikke foregå på bekostning av dens fysiske eller psykiske helse, like lite som menneskets fysiske eller psykiske helse.

Ideal

Siden vi jobber med ulike individer, hvilket gjør ridningen så fullspekket og interessant, kan idealet være svært varierende fra equipage til equipage. Noe vakkert behøver absolutt ikke være noe ekstraordinært. Noe helt ”uklassisk vakkert” kan være likeså vakkert som noe ”klassisk vakkert”. Jeg ser det som viktig at idealet ikke overskrider de faktiske forutsetninger som finnes. Alle individer har rett til å bli sett utfra sitt nivå og forutsetninger. Hvis man har et ideal som passer for seg selv og sin hest, vil man oppnå store ting sammen. Våre hester lyver aldri og om man lytter til hva de har å fortelle oss får vi de svar vi behøver.

Plan

Å ha en plan i ridningen er av betydning, men like viktig som å ha en plan er det å kunne gå bort fra den om nødvendig. Å skape en struktur i ridningen vil være en trygghet for den hete hesten og en hjelp for den flegmatiske hesten. Den hete hesten vil finne ro og sikkerhet i øvelsene ved å vite når de forskjellige aspektene kommer. Den flegmatiske hesten vil derimot kunne hjelpe til med øvelsen om den vet. Det kan framkalle hetere sider og man vil merke at man kommer til et punkt at man faktisk må spørre den om å vente, snarere enn å mase på den for å gjøre ting fortere.

Hjelper

Hjelpene bør være så små og presise som mulig. Hvorfor rope når man kan hviske? Man kan alltid kutte ting ned i mindre deler om man forstår at den ene parten ikke henger med. Det bør være en huskeregel å gå i seg selv og se til at man gjør det så forståelig som overhodet mulig. Hesten er ytterst sjelden den som bærer skyld om noe ikke gikk slik man hadde tenkt, men om det er så at det er det bør vel vi uansett finne en løsning siden det er vi som har bestemt oss for å gjennomføre denne rideøkten eller lignende.

Det kan være mange årsaker til at saker ikke fungerer som man har tenkt seg. I stedet for å vektlegge problemene kan man heller gå videre til noe som man vet fungerer og heller kommer tilbake til de områdene hvor skoen trykker senere. For jo større plass problemene får, jo mer vil de gjøre seg gjeldende.

Skoler

Skolene (versade og travèr) er til for å skole hestens bakpart slik at den blir mer klar til å ta en større del av den samlede vekten av et equipage. Hesten bærer større del av sin vekt på framdelen, så man får ikke lures til å tro at bakdelen skal bære hele tiden. Det kan man se til om man tenker at man skal skole sin hest gjennom å tenke intervalltrening. Dvs at man veksler mellom å la hesten gå på bogene og å sette den i bærighet (sette trykk i bakbenene).

Utdannelsen

April 07 bar det av gårde, første seminar i utdannelsen nevnt innledningsvis, er nå tilbakelagt. Dette har jeg sett fram til helt siden jeg avsluttet min praksis hos Christina Drangel oktober 06. Det pedagogiske aspektet kommer til å bli i stor grad vektlagt, og det faktum at vi jobber med mennesker like mye som hester. De 11 kommende ridelærere er en samling mennesker med forskjellig bakgrunn og erfaringer, hvilket gjør det utrolig spennende! Det er virkelig helt fantastisk å få se et ridehus fullt med totalt forskjellige individer, både dyr og mennesker.

Les mer om utdannelsen:

www.integraridning.com

Irene Kjærnstad, april 07